Jeg vokter ved kilden med kjærlighets banner, og løfter mitt sverd med kamplyst og iver, og skjoldet mitt hevet som troen har givet.
Den tørstige kommer som Herren har kallet, og rovdyret brøler og venter i skyggen.
Med troen i hjertet og stolthet i livet, ser de sin vokter med kamplyst å bære, for skjoldet er hevet til Brudgommens ære.
Vokteren kjemper mot skyggenes makt, og løfter sin røst mot lyset der svinner, ”stå stille min dag, og giv meg en time, til månen der kommer, til ditt velbehag”..!
Nå kjære vokter, slaget er over, og dagen er endt, nu kan du hvile ved kilden du fant, for tørsten er slukket for Bruden du vant.
