66 Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud.
67 Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord.
68 Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter!
69 De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte.
70 Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov.
71 Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter.
72 Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv.
73 Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!
74 De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord.
Dette er Herrens tukt, for før jeg ble ydmyket for jeg vill... For uten tukt kommer de overmodiges løyner til deg og du faller i unåde hos Herren...
Forstand skal værne om deg, og kunnskap skal vokte dine veier og lede deg til kilden, og den som frykter Herren skal glede seg ved kilden...
Derfor sa jeg til dere utvalgte; hvist du blir dratt frem for dommen, da skal du glede deg for den overmodige vil ikke nå frem med sin løyn, for sannhet er ditt vitne, for en mann er uskyldig inntil det motsatte er bevist...
De overmodige akter ikke på Herrens ord slik at der finnes Nåde, de er fanget i sin egen uskyld, og kan ikke ta imot tilrettevisning...
Rek ut din hand, og om Herren er der, da sitter Han på en gren, han vil ikke forlate deg for dine missgjerninger skyld, den jeg elsker han refser og tukter jeg... Derfor er Hans tilrettevisninger, for å komme tilbake til sin bolig, og da er boret dekket, for Han har jo selv sakt: Se, jeg står for døren og banker; om nogen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med mig. og
den rettferdige, ved tro skal han leve, og dersom han unddrager sig, har min sjel ikke lyst til ham.
Mon om Herren ikke viste hvem du er, før Han dannet deg i morsliv, lik dette, og siden kalte deg; Før jeg dannet dig i mors liv, kjente jeg dig, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg dig; jeg satte dig til en profet for folkene.
Men jeg sa: Akk, Herre, Herre! Se, jeg forstår ikke å tale; for jeg er ung.
Da sa Herren til mig: Si ikke: Jeg er ung! Men til alle dem jeg sender dig til, skal du gå, og alt det jeg byder dig, skal du tale.
...eller hvordan skulle han dømme retferdig uten først og advare deg... Mange er kalt men få er utvalgt, ser du, og dette er utvelgelsen: Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter.
Før jeg dannet deg i morsliv kjente jeg deg, derfor sir han også: den jeg elsker han refser og tukter jeg, så detter er den visdom som skal beskytte deg fra de overmodiske løyner...
Han satte meg tilbake der slik at når alle hadde tatt sin plass og satt seg til bords så kunne jeg få den plassen som var ved hans side, for hans vilje var og holde meg rolig tilbake til alle hadde tatt sine plasser, og da fulbyrde han sin fullkommene vilje. Jeg venter på Herren, for Han bringer seg selv på seenen... Ingen kan ta min plass, for Herren er den Første og den siste.
Den som velsigner dåren, kjenner ikke Abraham, det får dåren til å tenker godt om seg selv... Og hvordan kan enden bli god dersom begynnelsen er dårlig... de som ikke kjenner Abraham, gir dåren skussmål og han fortsetter på avvier.
På vei til Emmaus ble dåren frelst ved Abrahams velsignelse, for Før Abraham ER Jei... Og sanhets ord brente i dårens hjerte, for i Abraham skal alle folk velsignes.. Og slik kommer frelsen til den utvalgte som ikke tar anstød av; Mei... For velsignet ER den som velsigner...
Salig er den som ikke tar anstød av mei.! Han skapte meg som sitt første verk:
Salomos Ordspråk 8.22:
Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
Ny oppdatering i dag den 13 oktober:
Salmenes Bok 40.7-9:
7 Til slaktoffer og matoffer har du ikke lyst – du har boret ører på mig – brennoffer og syndoffer krever du ikke.
8 Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen er mig foreskrevet;
9 å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.
Hebreerene 10.5-7:
5 Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for mig;
6 brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til.
7 Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om mig – for å gjøre, Gud, din vilje.
Vi legger merke til her i vers 5 en bekreftelse av profetien i Salmene 40 der Han sier: Offer og gaver vilde du ikke ha, men et legeme laget du for Mei... og så sier han i vers 7: se Jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om mei - for å gjøre Gud din vilje...
Ok, la oss gå litt tilbake til begynnelsen og se hva Johannes i Åpenbaringsboken så i denne forbindelsen:
Åpenbaringen 5.1-3:
1 Og jeg så i hans høire hånd som satt på tronen, en bokrull, skrevet innvendig og utvendig, og forseglet med syv segl.
2 Og jeg så en veldig engel, som ropte med høi røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?
3 Og det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunde åpne boken eller se i den.
Her ser vi i Salomos Ordspråk profetien og vidre i Hebreerne 10.5-7, som en bekreftelse på profetien. Denne Mei sier: Et legeme laget du for mei... vidre i Åpenbaringen ser vi sammenhengen mellom Mei og dette legeme som ble laget for mei:
Åpenbaringen 5.4-7:
4 Da gråt jeg sårt fordi ingen blev funnet verdig til å åpne boken eller se i den.
5 Og en av de eldste sier til mig: Gråt ikke! se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de syv segl på den.
6 Og jeg så midt imellem tronen og de fire livsvesener og de eldste et lam stå der, likesom slaktet, og det hadde syv horn og syv øine, det er de syv Guds ånder som er sendt ut over all jorden.
7 Og det kom og tok den av hans høire hånd som satt på tronen.
Her ser vi et lam likesom slaktet, det var ikke denne Mei, men et legeme laget du for Mei...
Og her forstår vi at dette legeme som ble laget for denne Mei, var denne Menneskesønnen som ble kalt Jesus, det er Kristus... Så dere ser denne Mei hvordan Han beskrives her i Johannes ev:
Johannes ev. 1.1-14:
1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til.
4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
5 Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.
6 Det fremstod en mann, utsendt fra Gud; hans navn var Johannes;
7 han kom til vidnesbyrd, for å vidne om lyset, forat alle skulde komme til troen ved ham.
8 Han var ikke lyset, men han skulde vidne om lyset.
9 Det sanne lys, som oplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.
10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke.
11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn;
13 og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.
14 Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet – en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far – full av nåde og sannhet.
La oss ta et tilbakeblik og se i Ordspråken slik at vi får en tydelig oppdatering av denne Mei hvem Han var før Han kom til jorden som Kristus:
Salomos ordspog 8.21-36:
21 derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
22 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
25 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
27 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
28 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
29 da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller –
30 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
31 jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
32 Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
33 Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
34 Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
Vi kommer nå til Kjernen i denne beskrivelsen av Mei, som jeg og har tydlig gitt utryk om; Hvem Han var før Han ble Kristus...
Hvis dere legger merke til i i Åpenbaringen 5. vers 1 så står det skrevet slik: Og jeg så i hans høire hånd som satt på tronen, en bokrull, skrevet innvendig og utvendig, og forseglet med syv segl.
Først, la oss se på profet ordet fra den syvende Engels Røst, hva Han sier om denne Boken som var skrevet på innsiden og utsiden og forseglet med syv segel: