Christ and the Brid

Utdrag fra budskapet: Konflikten mellom Gud og satan.

Les hele talen her

KONFLIKTEN M ELLOM GUD OG SATAN NOR62-0531 (The Conflict Between God And Satan) 
Dette budskapet av broder William Marrion Branham som opprinnelig ble talt på engelsk torsdags kveld, den 31. mai 1962, i Faith Assembly i Clarksville, Indiana, U.S.A., er tatt fra et lydbånd opptak og trykt uredigert på engelsk. Denne oversettelsen på norsk er trykket og gitt ut av Voice Of God Recordings.
Vi er eier av alle ting.

Side 2:

Og forleden kveld, talte jeg, jeg tror det var i tabernaklet, og jeg berørte noe som har gjort meg mer godt enn noe annet jeg har tenkt på siden jeg ble omvendt. Og det var…Jeg kan godt repetere det igjen, hvis det er i orden. Jeg vet dere vet hvor jeg skal hen, men, det var det beviset på frelsen. Skjønner? Jeg…Det bare slo meg, og jeg—jeg sa det. Jeg dro hjem, jeg gikk inn på rommet mitt, og jeg gikk fram og tilbake på gulvet. Jeg—jeg hadde bare en liten, god stund for meg selv, vet dere, der inne og bare tenkte på det. 12 Og her er hva det var. Jeg kan gi det videre til dere bare et øyeblikk. Jeg snakket om, “Vi er eiere av alle ting. Alt er vårt.” De sier at vi er den sprøe flokken, vet dere. Men allikevel, når alt kommer til alt, tilhører alt oss. Skjønner? Skjønner? Og vi kan…Det er grunnen til at vi oppfører oss litt rart, ser dere, vi er arvinger av alle ting. Skjønner? 13 Og jeg tenkte, vi eier kjærlighet, glede, mot. Vi eier tro, og utholdenhet, vennlighet, tålmodighet, ydmykhet. Du kunne ikke kjøpe det for noen slags penger. Uansett, det er ikke…Gå ned og kjøp tålmodighet for 25 cent til meg, ser dere. Kunne bare ikke gjøre det. Og, men allikevel, gir Gud oss det. Vi eier det. Det er vår eiendom. Og så kjøp litt tro til oss. Vi hadde vært villige, til å gi alt vi hadde, for litt tro. Skjønner? Men, det er gitt oss, og alt er gratis, og kommer fra Herren. Er ikke det underfullt?
Løftes land Kades-barnea.

Side 3-4:

Og da de kom over til Kades-barnea, nå, Kades-barnea er dommersetet. Det var det på den tiden, for verden. Kadesbarnea, det var et sted med en kjempestor kilde, og mange små kilder, små sideelver til denne kilden.  Vel, der hadde de en mann iblant seg, en mektig kriger, som het Josva. Josva er “Jehova-Frelser.” Og Josva dro over inn i det lovede landet.  Nå, husk, ingen av dem hadde noen gang vært der. De visste ikke om landet faktisk var der eller ikke. De bare dro, ved tro, ved det som hadde blitt fortalt dem, at Gud hadde et sted for dem. Og de dro til det stedet, bare ved tro. Tenk nå på det. Forlot Egypt, og Gud førte dem ut, og nå nærmer de seg det landet. Og når de kommer nær landet, går Josva over inn i landet og bringer tilbake beviset. Krysser Jordan, går over inn i Palestina, bringer tilbake beviset, stor klase med druer som det tok to menn for å bære. Og de kunne spise de druene. Og han sa, “Landet er helt nøyaktig slik Gud sa det var.”

Åh, hvilken frihet det var, dit de kunne dra nå. Og de kunne ha sine egne gårdsbruk, og oppdra sine barn. Og ha…og Guds velsignelser over dem, og bo i fred. Der var ingen slaver. Hvor…Men, til slutt, etter at de hadde levd et godt langt liv, måtte de til slutt dø, selv om de var Guds barn. Det fortsatte videre år etter år, dyrket sine avlinger, og hadde sine familier, og godt fredfullt liv, og så dø.
Så, en dag, kom den største Krigeren av alle ned, Herren Jesus, Guds Sønn. Og Han sa, “Det finnes et Land der et menneske ikke kan dø. I Min Fars hus er det mange rom. Hvis ikke, ville Jeg ha sagt dere det. Jeg går for å gjøre i stand et sted, og skal komme igjen og ta dere til Meg.” Nå, Han er Profeten som kom, og talte om et Land like over elven Jordan, døden. Der, det, selv om dere har gårdene deres, dere har familiene deres, dere er velsignet av Gud, men likevel må dere dø. Men, likevel, er det et Land bortenfor det, hvor dere ikke dør. Åh, du store!  Så kom Han til Kades-barnea, Golgata, dommersetet, igjen. Hvor, syndens straff, som gjorde at menneskene døde, den ble innfridd ved dommen, ved Hans Kades-barnea. Han betalte syndens straff, døde; krysset Jordan, dødens Jordan; og oppstod på den tredje dag, kom tilbake. Og sa, “Rør ved Meg, en ånd har ikke kjøtt og ben som Meg. Har dere noe å spise?” Han—Han spiste fisk og brød. Og Han var sammen med dem i førti dager, beviste, som Josva, at Landet var der. Han er beviset på Landet der.  Nå, Han sa, “Alle som vil tro dette, gå dere ut i all verden, forkynn Evangeliet for hele skapningen. Den som tror og blir døpt skal bli frelst. Den som ikke tror skal bli fordømt.”  Så, på Pinsefestens Dag, sendte Han tilbake panten på dette Stedet, forsikringen, beviset på at dette Landet er virkelig. Akkurat som Josva brakte tilbake beviset, brakte Jesus den Hellige Ånds bevis

Vi sitter nå på Himmelske plasser.

Side 4:

Nå, vi regner oss selv som døde. Vi ble begravd med Ham i dåpen, til Hans død. 28 Og vi oppsto med Ham, i oppstandelsen. Og nå er vi i, allerede, ikke vi kommer til. Vi er allerede oppreist. Åh, du store! Vi er nå, ikke vil bli, vi er nå, i kveld, på Himmelske steder (hvordan?) i Kristus Jesus. Ikke vil bli, på et eller annet tidspunkt. Vi er nå. Menigheten innser ikke hvem de er. Skjønner? Vi er nå, akkurat i dette øyeblikket, (hvordan?) i Kristus Jesus, samlet sammen i Ham, allerede oppreist fra de døde. Våre sjeler var udødelige.

La oss nå stoppe bare et øyeblikk. Her, en gang, pleide vi å lyve, stjele, jukse, slåss, banne, alt annet. Og så bekjente vi all den synden. Så ble vi begravd med Ham i dåpen, og oppreist med Ham. Og da vi kom opp…“Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe på Jesu Kristi Navn til syndenes forlatelse, og dere skal motta beviset,” beviset på dette gode Landet. Og så den Ånden som kommer på oss, bringer oss bort fra den lyvingen, stjelingen, og alle de greiene der tilbake, og nå er vi oppreist med Ham, og sitter nå med Ham, her oppe på Himmelske steder. Våre sjeler er absolutt helt klare.
Satans resonnering.

Side 10:

Det er SÅ SIER HERREN. Gå rett ut der og møt fienden, med vissheten om at ingen ting…“Tusen kan falle til høyre for deg, og ti tusen til venstre, men til deg skal det ikke nå.” Bare husk at Gud kom med denne uttalelsen, og ga Dette til Sine barn, og Det er det beste som har vært hittil.  Satan, i Eden, da han først kom til dette angrepet, for å angripe en person, og visste at Guds barn var utrustet med dette Ordet, angrep satan Ordet. Skjønner? Han angrep aldri skapningene. Han angrep Ordet, først.  Se på den sniken, firfirslen, hva han gjør i dag. For det første, kan han ikke legge det ut, og si, “Vel, det er ikke en god person.” Det er en god person. Skjønner? Men det eneste han prøver å gjøre, uansett hvor god personen er, er å få dem til å fornekte Ordet. Det er bare det eneste han ønsker å gjøre, få deg til å fornekte Ordet.  Så satan prøvde å—å angripe Ordet, i Edens hage. Så han måtte ha noe nå som han kunne bruke, for—for mennesket, som ville se bedre ut enn Ordet. Skjønner? Han måtte ha noe som ville se bedre ut, for mennesket, enn Ordet. Og vet du hva han brukte? Resonnering, nøyaktig det vi kaller, “sunn fornuft.” Skjønner? Så det var det han brukte, og han lyktes, så det er det han har brukt, hele tiden.  Men Gud kan ikke gi noe annet enn Sitt Ord, fordi det var det Han valgte først. Og når Gud tar en avgjørelse, må det alltid forbli på den måten.  Og satan tok resonneringer, og tok resonneringene og angrep Ordet, og rystet Eva vekk fra veien, det er riktig, ved resonneringer, menneskelig resonnering.  Nå, den eneste måten som han, hun kunne komme til å tvile på Guds Ord, at det måtte være tiltrekkende. Og satan vet hvordan gjøre resonneringer tiltrekkende. Det må tiltrekke deg. Og synden er veldig tiltrekkende. Og det er kun én synd, og det er vantro. Så det er virkelig tiltrekkende. Satan gjør synden så tiltrekkende for deg!

Å tro djevelens løyn:

Side 11-12:

Men vet du at du må ignorere, før…For å kunne tro djevelens løgn, må du ignorere og fornekte Guds Sannhet, først, før du kan tro djevelens løgn. Har du noen gang tenkt på det? Du må fornekte Sannheten, først, før du kan tro en løgn. Riktig. Må fornekte Det!  Eva kom bort fra Det, og tapte slaget. Med én gang Eva…stod satan der ute, og skjøt på sitt mål. Hun sa, “Men Herren sa…” Og så skjøt han igjen. Hun sa, “Men Herren sa…” Så da skjøt han igjen, på en annen måte. “Men Herren sa…”  Men satan reiste seg bak der, sa, “Men bare vent et øyeblikk. Hvis Herren sa Det, la meg bare fortelle deg noe. Du skjønner, du er ikke vis som Gud. Du vet ikke rett fra galt. Men hvis…Lytt. Ville du ikke likt å bli vis som Gud?”  “Vel,” sa Eva, “ja, jeg—jeg—jeg—jeg tror jeg ville det.” Kanskje noe slikt som det. “Jeg tror jeg bare ønsker å vite hele Guds visdom. Jeg ønsker å vite hva som er rett og galt. Jeg vet ikke om det.” “Vel, jeg vil fortelle deg.” Nå, hun sa, “Men, men, Herren sa…”  “Vel, men, sannelig, vet du at Han er en god Gud. Han vil ikke gjøre det.” Skjønner?  Rett der laget hun en mulighet, slik at han kunne skyte. Akkurat der gjorde hun en feil, akkurat der, stoppet litt.  La meg nå si noe til dere kristne her nede. Stopp aldri ett sekund for djevelen. Ikke stopp for å resonnere Det ut. Når du begynner å resonnere Det, kommer djevelen rett inn. Du kan ikke resonnere Gud. Du kan ikke forstå Gud. Du er nødt til å bare tro Gud. Skjønner? Jeg kan ikke forklare Gud. Ingen kan det. Mange ting jeg ikke kan forklare. Men, det eneste er at, jeg bare tror Det, fordi Han sa så. Nå, det er ingen av oss som kan forklare Det. Ikke prøv å forklare Det.
De fem klokes jomfruers olje og felleskap.

Side 29-28:

Ilden er stadfestelsen av Lyset som kommer fra Ordet. De vil fylle…De smarte jomfruene, de kloke jomfruene, hadde Olje i Sin lampe, og Hun gjorde i stand Sin lampe og tente den. Nå, hva er det? Nå,…Gud er Ordet. Oljen er Ånden. Og Ilden er Evangeliets Lys fra den Oljen. Gud sa så. Skjønner?  Det er oljebeholderen. Ja vel. Oljen er i oljebeholderen. Og Ilden, brenner Den, viser at Den reflekterer Lyset fra det Ordet sier. Skjønner? Det er refleksjonen. Nå, de kloke jomfruene kunne gjøre det.  Men den andre, uforstandige jomfruen, som var på utsiden, hadde ingen Olje, og de kunne ikke reflektere noe annet enn sine menigheter og sine denominasjoner. Skjønner?  Nå, du sier, “Ordet, du sa ‘Ordet var—var Ånd’?” Ja, sir.  Gud sa, “Mitt Ord er Ånd.” Det er riktig. Den sanne Bruden må bli forent ved Ordet. Nå, husk, hvis Hun er en del av Kristus, må hun være Kristi Ord. For å kunne være Kristi Ord, må du være døpt inn i Kristus. Og når du er i Kristus, tror du Kristus, og Kristus er Ordet. Amen. Amen, amen. Tror dere Det?  [Broder Branham og forsamlingen synger svaret, “Amen.”—Red.] Elsker dere Ham? [“Amen.”] Vil dere tjene Ham? [“Amen.”] [“Amen, amen.”] Han er verdens Lys. Det er riktig. [“Amen.”] Han er vårt hjertes glede. [“Amen.”] Han er vårt livs Kraft. [“Amen.”] [“Amen, amen.”]  Bruden må bli forent, forent sammen ved Ordet. “Mine får hører Min Røst.” Og Dette er Hans Røst med skrevne Ord. Ja vel. Forent ved Ordet, Hun gjør Seg rede, ikke med den faste trosbekjennelsen, Slik som Ester, da Ester skulle bli valgt til å stå foran kongen, prydet hun seg ikke med alle tingene, men hun prydet seg med en vennlig, ydmyk ånd. Det er det Bruden pryder Seg med, etterfulgt av alle Åndens frukter.  Hva har Hun? Samler Seg sammen i Ordets fellesskap. “Amen.” Ordets fellesskap. Det er riktig. Har fellesskap, sitter sammen på Himmelske steder i Kristus Jesus, i kveld: én akkord, ett sted, én Ånd, ett sinn, ett håp, én Gud, én hensikt. “Amen.” Skjønner? Der har du det. Hver gang Bibelen sier noe, sier vi, “Amen.” Understreker hvert Ord med, “Amen.”