Første Mosebok 17.1-9:
1 Da Abram var ni og nitti år gammel, åpenbarte Herren sig for ham og sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig!
2 Jeg vil gjøre en pakt mellem mig og dig, og jeg vil gjøre din ætt såre tallrik.
3 Da falt Abram på sitt ansikt; og Gud talte med ham og sa:
4 Se, jeg gjør en pakt med dig, og du skal bli far til en mengde folk.
5 Ditt navn skal ikke mere være Abram; men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør dig til far for en mengde folk.
6 Og jeg vil gjøre dig såre fruktbar, så du blir til mange folk, og konger skal utgå fra dig.
7 Og jeg vil oprette en pakt mellem mig og dig og din ætt efter dig, fra slekt til slekt, en evig pakt, så jeg vil være din Gud og Gud for din ætt efter dig.
8 Og jeg vil gi dig og din ætt efter dig det land hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til en evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.
9 Derefter sa Gud til Abraham: Og du skal holde min pakt, du og din ætt efter dig, fra slekt til slekt.
Første Mosebok 16.1-3:
1 Sarai, Abrams hustru, fødte ham ikke barn; men hun hadde en egyptisk trælkvinne, som hette Hagar.
2 Og Sarai sa til Abram: Se, Herren har nektet mig barn; gå derfor inn til min trælkvinne! Kanskje jeg kunde få et barn ved henne. Og Abram lød Sarais råd.
3 Så tok Sarai, Abrams hustru, og lot Abram, sin mann, få egypterkvinnen Hagar, som var hennes trælkvinne, til hustru;
Første Mosebok 16.16:
15 Og Hagar fødte Abram en sønn; og Abram kalte den sønn som Hagar hadde født ham, Ismael.
Føfste Mosebok 21.9-12:
9 Og Sara så at egypterkvinnen Hagars sønn, som hun hadde født Abraham, spottet,
10 og hun sa til Abraham: Driv ut denne trælkvinne og hennes sønn! For denne trælkvinnes sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak.
11 Dette gjorde Abraham meget ondt for hans sønns skyld.
12 Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre dig ondt for guttens og for din trælkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier til dig! For i Isak skal det nevnes dig en ætt.
La oss legge til et nytt skriftsted som markerer Israels suverenitet som enearver til Løfteslandet uten innblanding av trelkvinnens barn i en tostatsløsning.
Galaterne 4. 28-31:
28 Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.
29 Men likesom dengang han som var født efter kjødet (Ismail), forfulgte ham som var født efter Ånden (Isak), således og nu.
30 Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! (Ismail) for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn. (Isak)
31 Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.
En av disse dager så vil dette oppropet om Fred og ingen Fare komme, men ut fra Guds ord vil oppfyllelsen i første Tessalonikerne 5.3 komme umiddelbart, og forutsigelse i
1 Tessalonikerne 15.4-18:
15 For dette sier vi eder med et ord av Herren at vi som lever, som blir tilbake inntil Herren kommer, skal ingenlunde komme i forveien for de hensovede;
16 for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først opstå;
17 derefter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer op i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren.
18 Trøst da hverandre med disse ord!