The Rapture
Dato: 1965-12-04
William Marrion Branham
Utdrag fra talen Rapture:
Opprykkelsen gjelder kun for bruden. Husk, Bibelen
sier: "Og resten av de døde levde ikke før de tusen år var omme."
Denne store opprykkelsen... Hvis det ikke er en opprykkelse, venner, hvor står
vi da? Hva skal vi gjøre? Hvilken tid lever vi i? Hvilket løfte har vi? Det
kommer til å bli en opprykkelse. Bibelen sier at det vil være en; og den vil
kun gjelde de utvalgte, den utvalgte kvinne, bruden i denne tid som er kalt ut,
menigheten.
Selve ordet menighet betyr "kalt ut fra." Som Moses kalte et folk ut
fra et annet folk, kaller Den Hellige Ånd en brud ut fra en menighet. En
menighet fra en menighet, medlemmer fra hver konfesjon som danner en brud,
brudetre; det er på lydbåndet, brudetre. En brud som kalles ut... Og det er
bruden som skal delta i opprykkelsen, kun bruden, de utvalgte kjent av Gud fra
begynnelsen, Faderens åndelige gen.
La meg stoppe her et øyeblikk. Jeg blir nervøs av å tenke på at jeg kanskje
holder dere for lenge.
Legg merke til dette: Hver og en av dere, visste
dere at år før dere ble født, var dere i deres far som et gen? Det stemmer! En
sædcelle kommer fra mannen, ikke fra kvinnen. Kvinnen leverer egget, en seng
for utviklingen, men selve sædcellen kommer fra faren.
For eksempel min far eller min sønn som sitter her. Da jeg var seksten år
gammel, var min sønn allerede i meg. Jeg kjente ham ikke, men han var der.
Gjennom en utviklingsprosess, gjennom hellig ekteskap, ble han til i mitt
bilde. Nå kjenner jeg ham og kan ha fellesskap med ham. Han kom akkurat til
rett tid.
Hvis du har evig liv, var du i Gud før verden ble til. Du er en del, en sønn av Gud, en egenskap av Gud. Han visste nøyaktig hvilken tid du skulle komme. Han forutbestemte deg til denne tiden for å ta denne plassen, og ingen andre kan ta den. Uansett hvor mange imitatorer det finnes, må du være der, fordi Han visste at du ville være der. Nå er du åpenbart; nå kan du ha fellesskap med Ham, det er hva Han ønsker. Han lengter etter fellesskap, etter å bli tilbedt. Men hvis livet ditt ikke alltid har vært en egenskap i Gud, er du bare en etterligning av kristendommen. Det vil være millioner og milliarder av dem som bare er etterligninger av kristendommen.
For nylig gjorde jeg en bemerkning. Jeg så på Bror
Demos Shakarian over der mens de drev med ... kryssavling av storfe, og så på
testglassene og så videre som ble tatt inn av leger og så på disse tingene.
I den bokstavelige utskillingen fra mannen er det omtrent en million sædceller
som kommer fra mannen hver gang. Og omtrent en million egg kommer fra kvinnen
samtidig. Men visste du at blant alle disse små sædcellene som beveger seg
rundt, en million av dem, er det kun én som er bestemt til liv, og bare ett egg
er fruktbart? Og den lille sædcellen vil krype rett gjennom hver eneste av de
andre små sædcellene, rett over toppen av hver liten sædcelle som ser akkurat
ut som ham, og komme over toppen av dem og finne det fruktbare egget og krype
inn i det. Og da dør alle de andre. Når vi snakker om jomfrufødselen, er den
ikke halvparten så mystisk som en fysisk fødsel, hvordan det er forutbestemt og
forutbestemt av Gud.
Nå, i begynnelsen, for mange år siden før tiden begynte, var du, hvis du er en
gjenfødt kristen i kveld, i Gud da, din Far. Og det er derfor, når du kommer
inn i dette livet her og bekjenner kristendommen, og alt går galt, har du lurt
på hvorfor det er slik og alt dette. Du har undret deg over det. Men en dag slo
noe ned i deg. Hva var det? Det livet som var der fra begynnelsen.
Litt som historien om ørna som ble funnet av moren
sin. Dere har hørt meg preke om hvordan den lille ørna ble klekket under ei
høne. På grunn av hønas vaner med å prøve å mate kyllingene, kunne ikke den
lille ørna fordøye maten, for den var ikke en kylling til å begynne med, selv
om den var i hønsegården og fulgte kyllingene. Høna rotet rundt på gården og
lignende, og den lille ørna likte det ikke. Men hver gang høna klukket, fulgte
alle kyllingene etter, så han gjorde det også.
En dag visste moren at hun hadde lagt to egg, ikke ett. Det måtte være en til
et sted. Hun fløy rundt, sirklet over gården, og til slutt fant hun ungen sin.
Hun skrek til ham. Dette var en stemme som passet, det var hva han hadde
lengtet etter. Da forsto han at han ikke var en kylling, men en ørn. Slik er
det med enhver gjenfødt kristen. Når du kommer til tro, spiller det ingen rolle
hvor mange konfesjoner du blir med i eller hvor mange bøker du skriver navnet
ditt i, når det virkelige Ordet fra Gud blir stadfestet og gjort sant for deg,
innser du at du er en ørn. For alt hønens klukkende prat om å bli med her og der
er bare tull. Det handler om å legge til Ord på Ord.
Når en bakterie kommer inn i livmoren, blir den
ikke til... Du ble ikke et menneskelig kim fra din far, deretter et kim fra en
hund, så en katt og deretter en kylling; det var hele tiden menneskelig kim.
Jesu Kristi kropp, bruden, vil være en del av Hans kropp, som vil... Han var
Ordet, og bruden må være Ordet, Ord lagt til Ord lagt til Ord. Luthers
rettferdiggjørelse, Wesleys helliggjørelse, pinsevennenes dåp i Den Hellige
Ånd, gjenopprettelsen av gavene, og alt annet som hører til. Det må være Ord på
Ord, kim på kim, liv på liv, for å frembringe den fulle vekst av bruden til
Herren Jesus Kristus.
Husk at du var en egenskap.
Så, etter at vi har funnet ut at Kristus kommer for Sin brud, hvordan blir vi en del av den bruden? Det er spørsmålet. Mange sier: "Bli med i vår menighet." Noen krever en bestemt type dåp. Andre har forskjellige krav, som å tale i tunger for å ha det rette, mens noen sier at man ikke trenger å tale i tunger. Noen hevder man må danse i Ånden eller rope høyt, mens andre mener man må oppleve en bestemt følelse. Alt dette kan virke riktig, men samtidig blir det galt. Hvordan kan en mann, kvinne eller et barn av Gud, født av Guds Ånd, fornekte Guds Ord når Gud Selv har tolket det og sagt: "Dette er det. Jeg lovte det; her er det," og gjøre det tydelig for enhver? De må jo se det. Hvordan kan Kristus fornekte Sitt eget Ord? Hvis Kristus er i deg, kan Han ikke fornekte Sitt eget Ord.