Baksiden av Boken
29.03.2026
3 og ropte med høi røst, som en løve brøler, og da han hadde ropt, talte de syv tordener med sine røster.
4 Og da de syv tordener hadde talt, vilde jeg til å skrive; og jeg hørte en røst fra himmelen si: Sett segl for det som de syv tordener talte, og skriv det ikke!
Åpenbaringen 10.3-4.
Ved Guds vilje gjennom en Profetisk Kallelse – til de hellige som tror på Kristus Jesus:
Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!
Baksiden av boken, ja, det er det tiden handler om nå... I dette brevet skal vi ved Guds nåde avdekke baksiden av Forløsningens Bok...
Hemmelighet som er omtalt i Åpenbaringen kap. 3.1- 4:
Innledningsvis skal vi se her hva Profetordet, den Syvende Engels Røst forutsier i denne sammenheng: Dere kan lese det her.
Dette har også sammenheng med det som står skrevet her.
Før jeg viser denne begivenhet som har funnet sted, og som skriver seg til en bestemt dato. vil jeg legge til et utdrag her som viser en forutsigelse gjennom den Syvende Engels Rost:
Utdrag fra det første segl:De Syv Tordener, vil bli Skrevet...Side 10:
Det er riktig. Og jeg tror at, ved de Syv Tordener, vil bli åpenbart i de siste dager for å få Bruden sammen for bortrykkende tro. Fordi, det vi har akkurat nå, hadde vi — vi ikke klart å gjøre det med. Det er noe. Vi må ta et skritt videre. Vi, vi har ikke nok tro for Guddommelig helbredelse, knapt. Vi må ha nok tro til å bli forvandlet, på et øyeblikk, og bli rykket bort fra denne jorden. Og vi vil finne det, etter en stund, om Herren vil, finne hvor Det er skrevet.
Disse Syv Torden som er omtalt her av Profetten var ikke skrevet i forløsningens bok, men forseglet på baksiden av boken, og vil komme frem som det er sakt av profeten her;
Og vi vil finne det, etter en stund, om Herren vil, finne hvor Det er skrevet.
Vi skal se her fra profetordet den Tro som skal ta den utvalgte gruppen fra jorden i en forvandlings kraft og bortrykkelse... Jeg kommer ikke til å forklare denne troen, det er noe som kommer inn ved kunskapen om disse Syv røster som Profetordet sier her:Utdrag fra det fjerde segl;
Vent til de Syv Tordener lar Sine røster høre, til den gruppen som virkelig kan ta Guds Ord og håndtere Det der, Det vil skjære og kutte. Og de kan stenge himmelen. De kan stenge dette, eller gjøre det, hva enn de vil. Glory!
Han vil bli tilintetgjort (den lovløse) av Ordet som går ut fra Hans munn, som er skarpere enn et tveegget sverd.
De kunne kalle frem hundre milliarder tonn med fluer om de ønsket. Amen. Hva enn de sier, vil skje, fordi Det er Guds Ord som kommer fra Guds munn. Ja. Amen. Gud, alltid, Det er Hans Ord, men Han bruker alltid mennesket til å utføre Det.
Vi skal se her et skriftsted som har sterk sammenheng med disse Syv Tordenes manifest på jorden;
Paulus' annet brev til Tessalonikerne 2.8-12:
8 og da skal den lovløse åpenbares, han som den Herre Jesus skal fortære med sin munns ånde og gjøre til intet ved åpenbarelsen av sitt komme.
9 Og hans komme skjer, efter Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og under,
10 og med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunde bli frelst.
11 Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen,
12 forat alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten.
Før vi går videre inn i denne avdekking, så vil jeg at dere skal sentralisere alt i dette brevet på dette utdrag fra Profetordet som følger her:
“Og i de dager av den syvende engels røst, skulle alle mysteriene som er skrevet på innsiden av boken være fullendt.” Det skulle bli tatt hånd om, på den tiden. Ser dere nå hva jeg mener? [Forsamlingen sier, “Amen.”—Red.] Følger dere meg? [“Amen.”] Da er tiden for de syv røstene i Åpenbaringen 10 til å bli åpenbart. Når Boken er fullendt, er det bare én ting igjen, og det er de syv mystiske tordenrøstene som var skrevet på baksiden av Boken, som Johannes ikke fikk lov til å skrive.
Det var noe som ble sagt. Det var ikke bare en lyd. Noe ble sagt. Han var i ferd med å skrive. … og jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg,…
Se hvor røstene var, Tordenene. Ikke i Himmelen; på jorden! Tordenene lød aldri fra himmelen. De lød fra jorden. … og jeg skulle til å skrive: men jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg, sett Segl (stor bokstav S-e-g-l), for de ting som de sju tordener talte, og skriv dem ikke.
Det er på baksiden, når en Bok en fullført. Han sa ikke, “På forsiden.” Han sa, “På baksiden,” etter Det er ferdig, fullført. Da, disse Syv Tordenenes røster er den eneste tingen, som angår Boken, som ikke er åpenbart. Det er ikke en gang skrevet i Boken.
Nå vel, dette er plogen når du skal ploge et nytt stykke jorde, men husk det er en ting som altid må være foran plogen, det er Kjerlighetens skjær, det åpner vei for plogen og det er det som bekreftes her i dette skriftsted:
Paulus' annet brev til Tessalonikerne 2.10:
10 og med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunde bli frelst.
Her ser vi det kjærlighetens skjær som altid må gå foran plogen. Profeten har lagt alt til rette for dette stykke jord som skal komme tilsyne, men det kan ikke mottaes gjennom en Guds frykt som forteller deg at du skal pløye i frykt for helvede, nei nei nei, du Pløyer dette stykke jord fordi du elsker Jesus og han som taler eller skriver disse ordet til deg. Amen:! før jeg går vidre vil jeg at dere skal være oppmerksom på dette Profetordet som vist her:
Vi skal ta en oppsummering av hva skriftene viser til om denne Lammets livs Bok, Først skal vi gå tilbake til Begynnelsen da Adam og Eva tapte denne livets bok, som Profetordet sier så var det disse første menneskene Adam og Eva som skulle åpne denne Boken, altså, denne Boken skulle Åpnes i dette Eden der tilbake, men pgd. av syndefallet. så ser vi hva som fant sted, vis skal se det her i disse skriftsteder:
1 Mosebok 2.7-9:
7 Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.
8 Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.
9 Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
Videre ser vi i samme kapittel av Første Mosebok:
Mosebok kap. 2.16-25:
16 Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;
17 men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.
18 Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.
19 Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.
20 Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.
21 Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.
22 Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.
23 Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.
24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.
25 Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.
Vel, vi ser her i disse skriftens ord om opprettelsen av dette Edens Hage, da denne livets Bok var der tilbake i dette Eden...
La oss nå se hva som fant sted etter dette Eden ble opprettet:
1 Mosebok kap 3:
1 Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noget tre i haven?
2 Og kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i haven;
3 men om frukten på det tre som er midt i haven, har Gud sagt: I skal ikke ete av den og ikke røre ved den, for da skal I dø.
4 Da sa slangen til kvinnen: I skal visselig ikke dø;
5 for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øine åpnes, og I skal bli likesom Gud og kjenne godt og ondt.
6 Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øinene, og at det var et prektig tre, siden en kunde få forstand av det, og hun tok av frukten og åt; og hun gav sin mann med sig, og han åt.
7 Da blev begges øine åpnet, og de blev var at de var nakne, og de heftet fikenblad sammen og bandt dem om livet.
8 Og de hørte Gud Herren som vandret i haven, da dagen var blitt kjølig; og Adam og hans hustru skjulte sig for Gud Herrens åsyn mellem trærne i haven.
9 Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du?
10 Og han svarte: Jeg hørte dig i haven; da blev jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg skjulte mig.
11 Da sa han: Hvem har sagt dig at du er naken? Har du ett av det tre som jeg forbød dig å ete av?
12 Og Adam sa: Kvinnen som du gav mig til å være hos mig, hun gav mig av treet, og jeg åt. 13 Da sa Gud Herren til kvinnen: Hvad er det du har gjort! Og kvinnen sa: Slangen dåret mig, og jeg åt.
14 Da sa Gud Herren til slangen: Fordi du gjorde dette, så skal du være forbannet blandt alt feet og blandt alle de ville dyr. På din buk skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager.
15 Og jeg vil sette fiendskap mellem dig og kvinnen og mellem din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.
16 Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møie stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde dine barn, og til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over dig.
17 Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustru og åt av det tre som jeg forbød dig å ete av, så skal jorden være forbannet for din skyld! Med møie skal du nære dig av den alle ditt livs dager.
18 Torner og tistler skal den bære dig, og du skal ete urtene på marken
19 I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
20 Og Adam kalte sin hustru Eva, fordi hun er alle levendes mor.
21 Og Gud Herren gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og klædde dem med.
22 Og Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; bare han nu ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og eter og lever til evig tid!
23 Så viste Gud Herren ham ut av Edens have og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av.
24 Og han drev mennesket ut, og foran Edens have satte han kjerubene med det luende sverd som vendte sig hit og dit, for å vokte veien til livsens tre.
Her ser vi hva som skjedde da Adam og Eva falt ut av dette Eden, det var død, som Guds ord allerede har vitnet: ...men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.
Så ser vi at Gud i sin nåde fra den dag opprettet en vei for nåde mot synden med oversprenging av blod fra dyr med sikte på denne dag da dette Lamet skulle slaktes og det nye Eden skulle Opprettes, for å bortta synd.
Vi forstår her at Adam i dette Eden, var ordinert for å åpne denne boken, men falt ut av dette Eden...
Ok, så går vi over til dette nye Eden som ble opprettet slik Johannes her beskriver det.
Først ser vi her Røsten som talte til Johannes da han var på den ø som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vidnesbyrds skyld. og fikk så i oppdrag å skrive alt han så og hørte, til de Syv menigheter:
Johannes 1.9-11:
9 Jeg, Johannes, som er eders bror og har del med eder i trengselen og riket og tålmodigheten i Jesus, jeg var på den ø som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vidnesbyrds skyld.
10 Jeg var bortrykket i ånden på Herrens dag, og jeg hørte bak mig en høi røst som av en basun, som sa:
11 Det du ser, skriv det i en bok og send det til de syv menigheter, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea.
12 Og jeg vendte mig om for å se røsten som talte med mig, og da jeg vendte mig, så jeg syv lysestaker av gull,
13 og midt imellem lysestakene en som lignet en menneskesønn, klædd i en fotsid kjortel og ombundet under brystet med et gullbelte,
14 og hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som sne, og hans øine som ildslue,
15 og hans føtter var lik skinnende kobber, som om de var gjort glødende i en ovn, og hans røst som en lyd av mange vann.
16 Og i sin høire hånd hadde han syv stjerner, og av hans munn gikk det ut et tveegget skarpt sverd, og hans åsyn var som solen når den skinner i sin kraft.
17 Og da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som en død, og han la sin høire hånd på mig og sa:
18 Frykt ikke! jeg er den første og den siste og den levende; og jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og til dødsriket.
19 Skriv da det du så, både det som er, og det som herefter skal skje,
20 hemmeligheten med de syv stjerner som du så i min høire hånd, og de syv gull-lysestaker! De syv stjerner er engler for de syv menigheter, og de syv lysestaker er syv menigheter.
Så går lengere frem i Åpenbaringens bok og ser hvordan dette Nye Eden begynte;
Åpenbaringens Bok kap: 5.1-10:
1 Og jeg så i hans høire hånd som satt på tronen, en bokrull, skrevet innvendig og utvendig, og forseglet med syv segl.
2 Og jeg så en veldig engel, som ropte med høi røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?
3 Og det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunde åpne boken eller se i den.
4 Da gråt jeg sårt fordi ingen blev funnet verdig til å åpne boken eller se i den.
5 Og en av de eldste sier til mig: Gråt ikke! se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de syv segl på den.
6 Og jeg så midt imellem tronen og de fire livsvesener og de eldste et lam stå der, likesom slaktet, og det hadde syv horn og syv øine, det er de syv Guds ånder som er sendt ut over all jorden.
7 Og det kom og tok den av hans høire hånd som satt på tronen.
8 Og da det tok boken, falt de fire livsvesener og de fire og tyve eldste ned for Lammet, hver med sin harpe og med gullskåler, fulle av røkelse, som er de helliges bønner,
9 og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du blev slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt,
10 og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal være konger på jorden!
Her ser vi klart og tydelig at: det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunde åpne boken eller se i den. ingen var verdig uten dette Lamm som var slaktet...
La meg poengtere en del her, og jeg vil bekrefte dette med Profetord slik at det ikke er mine ord, men Så sier Herren gjennom Profetene som allerede har forutsagt dette, dette har med Boken i sin helhet å gjøre, ikke bare Innsiden, men også Baksiden eller som det står skrevet: innvendig og utvendig, og forseglet med syv segl.
Husk at denne Boken er ikke
en Bok i menneskelig forstand, denne boken var det som står skrevet her:
Salamos Ordsprog 8.34-36:
Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
Dette er den boken som var hos Gud og som det slaktede Lam har Åpnet, og vi ser her innholdet i Boken som det står skrevet her:
1 Peter 1.20:
20 han som forut var kjent, før verdens grunnvoll blev lagt, men blev åpenbaret ved tidenes ende for eders skyld,
Romerne 8.29:
29 For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns billede, forat han skulde være den førstefødte blandt mange brødre;
La oss identifisere innholdet i denne Boken med et annet skriftord:
Paulus' første brev til korinterne 13.10-12:
10 men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.
11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige.
12 For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent.
Her ser vi innholdet i boken der de utvalgte ...bli likedannet med hans Sønns billede, forat han skulde være den førstefødte blandt mange brødre;
Mesteparten av folket tenker at det var denne Mig som tok denne Boken ut av Faderens Hand, det var ikke så. det var Lammet, det måtte vere en Slektsforløser, (i menneskelig form) denne Mig var livet det evige som var hos Faderen og ble åpenbart i mennesklig form som, Han kom i et mennesklig legeme som Kristus, og vi blir Han lik, når denne Boken Åpnes, alle som har sine navn i denne Boken...
Legg så merke til dette som bekrefter denne poengtering:
Hebreerne 10.5:
5 Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for mig;
Så dere ser her at det var ikke denne Mig som tok boken, det var dette som han kaller for; et legeme laget du for mig; (Lammet - Slektsforløseren) Denne Mig var Ordet, det var denne boken som ble åpenbart lik dette:
Johannes ev: 1.1:
1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
Og vidre i Johannes ev: 1.14:
14 Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet – en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far – full av nåde og sannhet.
Og her ser vi denne Mig hvem Han er, idet Han uttaler seg igjen, som Mig, ikke Han, det var Herren Gud... Dog Mig og Herren Gud er En...
Salamos Ordsprog 8.22-36:
22 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
25 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
27 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
28 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
29 da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller –
30 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
31 jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
32 Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
33 Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
34 Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
Ok, her ser dere Boken i form av Mig... vidre ser vi i skriftene som poengterer at denne Mig og Han, (Herren) som det står skrevet her; For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren...
Hvilken forhold står denne Mig i forhold til Han, eller Herren, vi ser det her:
Esaias 9.6:
6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste.
Vel, vi ser her klart og tydelig hvem denne er som Kaller seg for Mig, og hvem som er omtalt i Salamons ordsprog som Han eller Herren... Legg merke til at skriftene tilkjennegir dette: Herren skapte mig som sitt første verk, osv... Legg også merke til dette skriftsted:
Johannes ev. 1.2-4:
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til.
4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
For å forstå denne henvisning, dette store mysterie om boken, så la oss gå tilbake til Første mosebok og se dette mysteriet med denne Mig og Herren Gud:
1 Mosebok 1.1-3
1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2 Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene.
3 Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys.
Her ser vi Gud Ånd svevde over vannene, og vi ser at Gud sa: "Bli Lys, og det ble så"
På dette tidspunkt hadde Gud allerede skapt denne Mig, for skriftene sier her: ...Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
Vel, her ser vi sammenhengen med denne Mig og Gud som sa: Det bli lys! Og det blev lys.
Da denne Mig kom til jorden som Kristus, sa han til en av sine disippler da han ble spurt om og få se Faderen:
La oss ta et skriftsted som gir oss en sikker og god fremstilling av denne Mig og ...og Guds Ånd som svevde over vannene. , (Faderen)
Johannes ev. 14.8-10:
8 Filip sier til ham: Herre! vis oss Faderen, og det er oss nok!
9 Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos eder, og du kjenner mig ikke, Filip? Den som har sett mig, har sett Faderen; hvorledes kan du da si: Vis oss Faderen?
10 Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i mig? De ord jeg sier til eder, taler jeg ikke av mig selv, men Faderen, som blir i mig, han gjør sine gjerninger.
Her ser vi ordet taler for seg, alle ting er blitt til av Han, la oss lese det sammen: ...Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til.
Ok, denne Boken, som Lammet har åpnet, Fullendt, vi ser at det var det som var på innsiden av boken, Fullendt... Nå kommer vi til Utsiden av Boken, (Baksiden) vi skal se det her hva Profeten sier om det:
Nytt utdrag: "Er dette tegnet på enden sir"
370 La oss se på klokken, kalenderen, for å se hvilken dato vi lever i. Israel er i Palestina, i sitt hjemland. Banneret, den seks-taggede Davidstjernen, (to tusen år siden, ja, nærmere
tjue-fem hundre år siden), det eldste flagget, vaier. Israel er tilbake i sitt hjemland. “Når fikentreet setter sine knopper, denne generasjonen skal ikke dø, skal ikke gå ut, forgå, for alle ting er oppfylt.”
Nasjoner går i oppløsning, Israel vakner,
Tegnene som profetene forutsa;
Hedningetidene er talte, beheftet med
harver;
“Vend tilbake, O, adspredte til deres egne.”
Forløsningsdagen er nær,
Menns hjerter gir etter av frykt;
Bli fylt med Ånden, deres lamper trimmet og
klare,
Se opp, deres forløsning er nær!
Side 46.
Falske profeter lyver, Guds Sannhet de
fornekter,
At Jesus Kristus er vår Gud.
Dere vet Det er Sannheten! Ja.
Men vi vil vandre der apostlene har trådd.
For Forløsningsdagen er nær,
Menns hjerter gir etter av frykt;
Bli fylt med Ånden, deres lamper trimmet og
klare,
Se opp, deres forløsning er nær!
371 Kan vare nærmere enn du tenker det er. Det har gjort meg
redd. Ah, jeg har ikke gjort nok. Hvor er vi?
372 “Tid skal ikke vare mer.” Han annonserer at tid er
over. Hva skjer? Hva skjer? Kan det vare slik nå, brødre?
Tenk seriøst. Om det er, da er pyramiden kronet med de Syv
Tordenene.
Nytt utdrag:
“Og i de dager av den syvende engels røst, skulle alle mysteriene som er skrevet på innsiden av boken være fullendt.” Det skulle bli tatt hånd om, på den tiden. Ser dere nå hva jeg mener? [Forsamlingen sier, “Amen.”—Red.] Følger dere meg? [“Amen.”] Da er tiden for de syv røstene i Åpenbaringen 10 til å bli åpenbart. Når Boken er fullendt, er det bare én ting igjen, og det er de syv mystiske tordenrøstene som var skrevet på baksiden av Boken, som Johannes ikke fikk lov til å skrive.
Det var noe som ble sagt. Det var ikke bare en lyd. Noe ble sagt. Han var i ferd med å skrive. … og jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg,…
Se hvor røstene var, Tordenene. Ikke i Himmelen; på jorden! Tordenene lød aldri fra himmelen. De lød fra jorden. … og jeg skulle til å skrive: men jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg, sett Segl (stor bokstav S-e-g-l), for de ting som de sju tordener talte, og skriv dem ikke.
Det er på baksiden, når en Bok en fullført. Han sa ikke, “På forsiden.” Han sa, “På baksiden,” etter Det er ferdig, fullført. Da, disse Syv Tordenenes røster er den eneste tingen, som angår Boken, som ikke er åpenbart. Det er ikke en gang skrevet i Boken.
Her ser vi ord som er forutsagt av Profeten og vår tidsberegning er Fullendeklsen av Åpenbaringen 10.7. som fikk en avsluttende ordlyd i 1965. og deretter en innledende periode som dette.
La oss se her innledningsvis på noen utdrag fra en tale som er kommet frem gjennom den Profetisk Kallelsen etter at den syvend Engel hadde fullendt sitt budskap i Åpenbaringen 10.7.
Brudepastoren 11.06.1990.
Odell Federick
"Brudepastoren"
...dette her som jeg vil si på teipen nå det er en annen av disse tingene som døperen Johannes fikk se og ikke kunne skrive han hadde veldig lyst han ville virkelig skrive om det, men han kunne ikke skrive om det det er rett så det måtte vente inntil denne dagen det er rett han kunne ikke skrive noen ting så dette er hva det er, så hvis dere folk ønsker og vite - jeg taler om dei tre gitar plektrene her
...dette her som jeg vil si på teipen nå det er en annen av disse tingene som døperen Johannes fikk se og ikke kunne skrive han hadde veldig lyst han ville virkelig skrive om det, men han kunne ikke skrive om det det er rett så det måtte vente inntil denne dagen det er rett han kunne ikke skrive noen ting så dette er hva det er, så hvis dere folk ønsker og vite - jeg taler om dei tre gitar plektrene her jeg kommer tilbake lite grann her på en 110 ledning. Ok, en grunn til at dei ikke er blitt spilt med er fordi at folket - Bruden har ikke gjenkjent hvem hun er ser du det det er hva Broder Branham sa, så jeg vil fortelle deg det Johannes ikke kunne skrive på denne teipen. Så det er derfor dei ikke er blitt spilt med, fordi at Bruden har ikke gjenkjent hvem hun er - fordi det er ikke blitt talt enda. Endatil Broder Branham viste om det men han kunne ikke tale om det, han sa det var ikke tid enda, så jeg vil fortelle dere ved hjelp av den gode Herre hva Johannes så her på denne spesielle tingen og som han ikke kunne skrive hvist du da bryr deg om og høre om det. Ok, og som jeg sa: navnet på denne teipen: "Brude pastoren"
Nytt utdrag:
du har hørt meg sagt enda en 110 elektrisk ledning, hvis du holder på en naken ledning og noen setter strømmen på, tror du ikke du ville vite det, hva tror du da med en 220 ledning. Vel du kan holde på den 220 ledningen, på en naken ledning mens den er av, det vil ikke gi deg noe sjokk, nei, hvorfor, det har ikke noe kraft i seg, det er alt kraft, men kraften er i av posisjon for din skyld, det er rett og det gjør at djevelen blir mer forsterket hver gang hele tiden, og så vil det bli verre inn til det blir en oversvømmelse, og så vil djevelen komme inn som en oversvømmelse Da vil Herren reise, sette opp et banner imot det og det vil bli kuttet bort plutselig. Men det du gjør nå, du gjør som jeg så det i den drømmen som jeg fortalte deg om da jeg spilte min gitar, hvilken venn vi har i Jesus. Hva du gjør nå, ikke kom tilbake til denne Kallelsen, fordi folk har kommet bort fra den, de har blitt brutt opp i forskjellige plasser i små grupper. Vel hva forårsaker dem til og bryte ut; ulven er kommet inn blant Bruden, Bruden hadde ikke trengt og bli arrangert av den ulven, ulven er ikke djevelen men ulven er djevelens arbeidstaker, så du ser djevelen sendte sin arbeidstaker, en forfører, en freidig og frimodig demon inn der og det splittet opp der nå. Spør deg selv nå et spørsmål, jeg vil stille det slik som dette; Har noen blitt brutt opp eller i fra den gruppen som det pleide og gå til, og at det er blitt forskjellige små grupper, har du.? har du vert? Vel nå, det var IKKE HERREN, det var djevelens arbeidstaker. Ulven er kommet iblant fårene og bryter dem opp og får dem til og spre seg, og nå vet de ikke på hvilken måte de skal komme tilbake hvor de forlot. Fortell aldri noen og komme tilbake til denne Kallelsen. Når du faller og slår tærne på noe, faller du opp... eller faller du ned...? å da ser du da faller du ned, så hvis du skal gå dit du forlot, da må du gå opp, du kan ikke gå tilbake, gå aldri tilbake sa Broder Branham, gå forover, så se forover, se opp, ikke se tilbake, du kanskje blir til en saltstøtte, ikke il-støtten heller, det hadde vert ålreit, men en saltstøtte, ja det er rett, det skjedde en gang vet du til en kvinne, det gjorde virkelig det, ok, det er her du må gå, Johannes kunne ikke skrive det som jeg nettopp sa i disse dager på enden av hundehalen, det er ikke mer tid igjen nå, det er på en avsluttende plass. Ikke prøv og kom deg bort i fra pastoren du har, elsk han og bede for han, han er en av dere, det er rett, men han er system eller ordens pastoren, og folk, jeg hører nå at folk, de har en pastor og så har de en system pastor... du er galt, du er galt ute, det er best jeg sier det,
Nå her er en del av baksiden av Boken, vi skal gå litt tilbake til Profetordet av den syvende Engel, og avdekke Brudens Utkallelse, først skal vi ta et skriftsted som peker i denne rettning av "Utkallelsen"
Matteus 25.6:
6 Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte!
Dette er et kjent skriftsted, men kanske ikke så kjent som det burde være. Mange lurer kanske på hvor den veien går, og va den veien heter, de tenker kanske at de må gå til den eller den menighet eller tilhøre en eller annens troesbekjennelse, slik som " jeg tror på en hellig alminnelig kirke og de dødes oppstandelse" eller en slags komfirmasjon... Profeten i Mallakias 4.5-6 er veien du må gå for å kunne møte Brudgommen. Legg merke til det som er sakt i skriftene: ...Se, brudgommen kommer!
Ja, Amen.! Han kommer, men for å møte han må du gå veien som fører dit, og du kan ikke gå i mørke, du må trimme din lampe først med tilstrekkelig olje... Og dette er oljen; det ord jeg har talt, det er ånd og liv...
Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende Rop. osv. Dette budskap "Det Bydende Rop, Gå Han imøte" det er denne "Utkallelsen" Vi skal se her profetordet tilkjennegir denne Utkallelsen av Bruden:
Nytt utdrag - Basunens høytid
Disse syv sabbater er (et symbol på) de syv Menighetstider. Fikk dere det? Jødene har hele tiden vært forblindet mens de ventet, og på samme tid ble pinsefestens frukter øst ut over menigheten. Og vi er kommet gjennom martyrtidene, og reformasjonstidene, og nå er tiden inne for å bli kalt ut...
Under det sjette Segl, da det ble åpnet, kom forfølgelsen bokstavelig sett over jødene, og her kommer forfølgelsen over Menigheten sett fra et geistlig synspunkt, hvori Bruden allerede er blitt kalt. Sabbatene er forbi, og alt er ferdig for at jødene kan bli kalt. Til hva? Til soningsdagen.
Her ser vi at tiden for de syv sabbater er forbi, det er avsluttet, og menigheten er kommet til baksiden av boken der hun Bruden blir tatt inn til bryllupet og døren vil bli lukket.