Uttrag av talen "Mellom den Første og andre klasses Brud"
Odell Federick 02.11.89.
Den Førsteklasses Bruden forventer at den andreklasses Bruden skal vere slik som de er, kan ikke være det, det er heller ikke forventet at de skal vere det. Den andreklasses Bruden forventer ikke at den Første klasses Bruden skal vere slik som de er. Det er bare Nåde som frelste oss, som holder oss fra og gjøre slike ting, tar hand om synd, det er rett, det holder oss fra og gjøre slike ting. Nåden vil ta hand om dette, hvist du tror det, du kan ikke si at nåden dekker over en kvinne som går i langbukser røyker sigaretter, eller at en mann røyker i fri vilje, vil at du skal anta det, og mota tilgivelsen, og at du ikke skal gjøre det mere, så er du fri fra det, selvfølgelig er du det. Hvist Nåden skulle ta hand om alle disse ting og folk skulle leve akkurat som de vill, da ville alle få nåde og alle gå til himmelen da, det vil ikke virke på den måten.
Den andreklasses Bruden sier Å,å hvorfor trenger den førsteklasses Bruden og være så strenge... høre på den dumme mannae fra Mississippi som prøver og fortelle alle hva de skal gjøre. det er ikkie virkelig meg som forteller deg hva du skal gjøre, det er bare min stemme. En av disse dagene så får du ikke høre den mere. Da kan du rope til fjellene, det vil ikke falle på deg, ingen ting vil skjule deg fra Den Herre Jesu Kristi ansikt.Det du hører er antagelig det du hører nå. Broder Branham sier: Dette er dagen og timen som vi lever i, sterk som den aldri har vert før, sterk som den altid har vert, han vil ikke bli noe bedre, han vil ikke forbedre seg, Han kan ikke, jeg vet ikke om du likte det eller ikke, Han vil ikke forbedre seg, totalt umulig for Gud og lere noe mere, kom bare igjen og gjør det. Se i din bibel om jeg ikke forteller sannheten.
Når noen forlater en forsamling de er sammen med og ikke kommer tilbake og blir borte, det er et virkelig godt tegn på at de er den andre klasses Bruden.
Jeg vil sin noe her til dere som hører på denne teipen, jeg har fott mange fine brever fra mange av de forskjellige som hører på denne kassetten, til de som har hørt kassetten å ri en fri hest gjennom døden. Når jeg leser dei breva så forstår jeg at dere har missforstått meg littegran der. Gå tilbake og hør kasseten om igjen, se om jeg virkelig sa, ikke bare mente meg, bare meg, de mente i brevet, det hørtes ut som det var bare meg, du red meg gjennom døden. Dere har ikke skadet meg mere en dere har skadet hverandre. Hør den teipen om igjen og hør at jeg ikke sa noe angående det, jeg sa at det går ikke bare for meg, oss alle, kunne ri uansett hvem det var gjennom døden. Hvis jeg forteller deg sannheten og ikke bryr deg om det og ler av det og spøker til det så vender det tilbake den. Dere går og forteller noen andre sannheten, det er den samme ting, du forteller antagelig den samme tingen som er fortalt deg og så tar de ikke imot det og bare ler av det og bryter det ned og tilbake der det kom fra - den de hørte det fra, da rir de den personen til døden og gjennom døden. Det behøver ikke akkurat og være bare meg.