Takk Kjær Mamma.mp3
Det fortelles at da mamma etter å ha født den tredje gutten fikk spørsmål om hun skulle få flere barn svarte hun at ja hun skulle ha tre jenter også.
Det ble tre jenter og da hun var på vei med den siste av oss fikk hun spørsmålet om det var den tredje jenta, JA! svarte hun skråsikkert.
Mens pappa bygde hus og kjørte drosje i bygda passet mamma ungene.
Pappas hand.mp3
Hun var alltid tilstede. Hun leste og hun sang. Tok oss med på bærtur og senhøstes plukket vi poteter sammen.
Mamma sydde alle klærne våre. Vasket tøye i en vaskemaskin pappa hadde lagd og med oss ungene på slep trillet hun klesvasken til Storelven for å skylle.
Da pappa ble syk og som etter noen år måtte slutte med drosjekjøring tok mamma over. Rollene ble byttet om, han ble drosje ”sentral” og mamma kjørte.
Hun trivdes som drosjesjåfør og det manglet aldri på turer. Hun ble godt likt og godt kjent som ”Olaug med drosja”
Hun kjørte i all slags vær og all slags føre. Hun var trygg på veien, hun trodde på de høyere makter og hadde en visshet om at Gud var med henne.
Når veiene var glatte om vinteren hadde Gud sørget for snø og høye brøytekanter for å ta imot henne og bilen om hun skulle gli på glatta. Det var en urokkelig tro hun hadde, en barnlig innstilling om at Gud var med henne og at hun ikke trengte å frykte.
Mamma hadde det store varme hjertet.
Hun var ikke bare sjåføren under alle turene til og fra Tromsø sykehus. Hun var lyttende og tillitsvekkende. Hun fikk alle historiene og alle ”plagene” folk hadde. Hun var som en forlengelse av en behandling. Folk fikk lindring gjennom ordene og varmen fra hjertet hennes.
Det var det folk ville ha…vel trengte de å komme seg fram og tilbake, men det var omsorgen og kjærligheten fra henne som” slo” i gjennom.
Så kom en tid med mindre kjøring fordi pappa trengte henne hjemme. Han var syk og pleietrengende. Og etter en periode valgte de å flytte til Arendal hvor de fleste av oss barna befant oss. Pappa døde etter kort tid og hun ble alene 64 år gammel.
En ny epoke av hennes liv var begynt.
Hun ble ikke sittende stille. Det var etter hvert mange i familien som trengte henne og hun lot seg aldri be to ganger. Det var som om det å hjelpe andre var hennes store drivkraft i livet.
Mamma fikk mange barnebarn, både mens hun bodde i nord og etter at hun flyttet sør. Det første barnebarnet fikk hun da hun var 41 år. Han ble boende hos mamma og pappa i tre år mens foreldrene var på sjøen. Han ble som ”attpå-klatten” forgudet og elsket.
Da pappa døde ble mamma å flytte i samme huset som dette barnebarnet, der bodde hun i flere år mens hun levde sitt liv mest for andre.
Mamma var lykkelig av natur. Noen har sagt at når mamma ikke smilte så gråt hun.
Hun hadde lett for både å le og å gråte.
Alle barnebarna fikk sin tid hos henne. Hun elsket å ha dem rundt seg, fortelle eventyr, leke butikk eller gå på tur i skogen. Hun hadde en egen evne til å være nærværende. Hun var med i leken og hadde en nærmest ubegrenset kapasitet til ungene.
Årene gikk og en dag kjente hun på behovet for å bo sammen med en av oss barna. Det ble da flytting til datter i Drøbak. Like etter at hun hadde flyttet dit mistet denne datteren sin mann og ble enke 64 år gammel, slik hun selv ble.
Mamma ble til stor trøst og støtte. Det at hun hadde erfart det selv gjorde henne mer i stand til å forstå. Hun trengte ikke å si så mye, bare nærværet hennes var nok.
Tiden hos datter tok slutt og mamma ble flyttet til sykehjemmet like ved.
Hun hadde begynt å lengte hjem, det sa hun ofte, men på samme tid smilte hun og sa hun hadde det godt.
Mamma var en elsket beboer på sykehjemmet. Pleierne hadde alltid noe godt å si om henne. Hun var ikke kravstor. Hun var stille og beskjeden, tok i mot den hjelpen hun fikk med takknemlighet.
En dag ringte sykepleier fra sykehjemmet for å fortelle at mamma var blitt dårlig.
Hun satt i sengen da datter kom og på spørsmål om hun trodde Gud ville hente henne snart smilte hun og trykket hånden.
Mamma har i mange år sagt at hun håpet Gud hentet henne mens hun sov. Jeg minnet henne om ønsket sitt og sa jeg trodde hun kom til å få det slik, så fortalte jeg henne at jeg skulle være på sykehjemmet og følge henne det siste stykket på veien.
Da klokken var litt over seks på morgenen sovnet mamma inn, like stille og umerkelig som henne selv. Hun hadde gått over til Gud og mens hun gjorde det sendte morgensolen sine bleke stråler gjennom bjørkeløv og i tretoppene hadde et helt fule - kor samlet seg til sang.
Mamma hadde kommet heim.
Jesus på Golgata.mp3